Sansenes oppvåkning og 343 sider med korrektur

I dag vurderte jeg også å skrive innlegget «Indre motivasjon og lengselen etter landeveien», men en så ambisiøs tittel krever mer tid. Det kan komme seinere. Her vil jeg rett og slett oppsummere den første uka etter at jeg vinket farvel til Nordlys og i stedet kastet loss som skipper på skuta Tekstgården AS.

Hvordan har den første uka vært?

Hektisk.

Vi (les mer om de andre ansatte her) har lest 343 sider korrektur om strategisk HRM (human resource management) for Cappelen Damm Akademisk, gjort et oppdrag innen engelsk grunnskolepensum for Gyldendal Undervisning, oversatt en del sider fra amerikansk til norsk i et foreløpig hemmelig prosjekt som vi vil fortelle mer om seinere, og ikke minst gjennomført to visninger og ett salg av den leiligheten vi bor i. Jippi!

Ja, og så fylte jeg ut og leverte inn min aller første (og garantert ikke siste) A-melding gjennom Altinn. Fra 1. januar kan nemlig norske bedrifter levere inn en forenklet rapport til myndighetene. Fem gamle skjemaer til både Skatteetaten, NAV og Statistisk Sentralbyrå (SSB) er nå erstattet av en A-melding. Det var lettvint og veldig praktisk for et lite firma som helst vil bruke kreftene på gode tekster og ikke på byråkrati og unødvendige skjemaer.

Første uke med nytt firma gikk altså strålende rent økonomisk, selv om vi selvfølgelig ikke kan regne inn leilighetssalg i bedriftens økonomi.

Økonomi er alltid gründerens evig tilbakevendene bekymring. Men det motsatte hadde vel vært kjedelig?

Det kan være økonomisk (og sosialt) trygt å være ansatt innenfor en solid bedrifts fire vegger, men akk så spennende det er å kikke utenfor den firkantede boksen også.

Det er en verden der ute. Den kan med fordel besøkes og beskrives med flere ord og sanseinntrykk enn det man får plass til innenfor den tradisjonelle norske nyhetsartikkelen. Arild Abrahamsen (filmanmelder og skribent som tidligere skrev for Stavanger Aftenblad) oppsummerer det godt i sin blogg om uka som gikk.

Hvis det er en viktig ting jeg skal si om den første uka i Tekstgården, er det at den nye hverdagen har mer rom for filosofi og poesi. Med gradvis forsvinnende deadlinepress rydder hjernen (og hjertet?) plass til flere inntrykk. I dag tok jeg meg for eksempel i å stå og se på regndråpene av smeltet snø fra etasjen over som forstyrret det vakre speilbildet av naboens furutre på verandaens rekkverk.

Slike ting.

Det blir det nok mer av i Vrådal, vårt nye hjemsted i Telemark. Mer om det seinere.

Første uke som gründer og fri mann: Terningkast 5 (tabloidarven er vanskelig å bli kvitt). 

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: