Til minne om en løvsanger

Elene hadde vært på ridetur. Jeg hadde akkurat pustet ut etter å ha levert en større jobb. Komikerkatten Weasley lå og sov. Det samme gjorde gartner Ginny og hovmester Theo.

Så oppdager Elene den. En liten fjærkledd skapning ligger rett utenfor trappa vår.

Fuglen ligger stille i grått, gult og grønt.

Helt stille.

Huset våkner. Er den død? Theo prøver å slikke på den, men blir holdt på myndig avstand av gardskjerringa. Puster den? Nei. Theo slikker litt. Han prøver å bite litt også, men da blir matmor streng.

– Jeg prøvde bare å sjekke om den levde. Kanskje jeg kunne bite litt fart i den? forklarer Theo i etterkant.

Vi har hatt besøk av flere dyr på kort tid. En kveld vi skulle legge oss, sprang det noen rådyr over eiendommen under månen på vesthimmelen. Elene har også sett det vi tror var en røyskatt rett nedenfor huset. For ikke å snakke om alle insektene vi har her på gården!

KANADAGJESS: Vråvatn har etter sigende et rikt fugleliv. Her svømmer kanadagåsa nedenfor huset vårt. Foto: Rune S. Alexandersen

Og nå kommer fuglene for fullt. På Vråvatnet har kanadagåsa gått inn for landing. Som i en stille markering svømmer gjessene sakte og verdig i ring på det blikkstille vannet nedenfor gården vår. De bærer sin karakteristiske svarte hals med hvit «prestekrage».

Det er naturens eget gravfølge vi ser.

Elene lager en liten kiste av papp. Vi bærer den livløse kroppen opp til et tre på tunet og legger den forsiktig ned mellom røtter og jord.

Her hviler nå en liten løvsanger.

Det er vår.

R.I.P. Hvil i fred, du løvsanger. Foto: Rune S. Alexandersen