Hårfast i furua

VANLIG SYN: Weasley står utenfor vinduet og vil inn. Foto: Rune S. Alexandersen (MMS)

VANLIG SYN: Weasley står utenfor vinduet og vil inn. Foto: Rune S. Alexandersen

Hver morgen står Weasley utenfor verandadøra og venter på at vi skal slippe ham inn. I dag var han ikke der. Merkelig, tenkte jeg.

Nå har han jo blitt tenåring. Begynt å utforske omgivelsene og yppe med nabokattene. Mjaue utenfor vinduet til naboen så hun ikke får sove. Likevel pleier tenåringer å komme hjem for å spise, og tro meg, Weas er et kastrert matvrak som utmerket godt vet hvor matskåla står.

Da han fortsatt ikke hadde vist seg etter tre timers tid, gikk jeg ut for å lete etter ham. Jeg var nok ekstra bekymret siden vi forleden natt hørte et forferdelig skrik etter leggetid. Det ryktes at det er grevling i området.

ELENDIGE SPORHUNDER: Theo og Ginny kommer best til sin rett når de leter etter griseører, ikke katter. Foto: Rune S. Alexandersen

ELENDIGE SPORHUNDER: Theo og Ginny kommer best til sin rett når de leter etter griseører, ikke katter. Foto: Rune S. Alexandersen

Sammen med Theo og Ginny gikk jeg rundt på tomta og ropte navnet hans og lagde kattelyder. Det tok ikke lang tid før mjauene mine ble besvart med svake mjau. «Mjau!» ropte jeg. «Mjau», svarte han. «Mjau!» «Mjau.» «Mjau!» «Mjau.» «Mjau!» «Mjau.» Men hvor kom de fra? Hver gang jeg skiftet retning, føltes det som om lyden fortsatt var bak meg. Etter hvert begynte mjauingen å ebbe ut. Så ble det stille.

Jeg fikk panikk. Brølte til kompanjongene mine at de måtte komme, spurtet inn i huset og skrek at Rune måtte komme, spurtet ut igjen, skrek på nytt til de to stakkarene som hadde gjemt seg under bilen (og fikk dem i hus), og spurtet tilbake til der lyden kom fra.

Jeg så ham med en gang. Åtte meter over oss. I et furutre. Hvem vet hvor lenge han hadde sittet der. Kanskje hele natten.

Jeg er en habil klatrer. Men jeg har også høydeskrekk. Når det er snakk om høyder jeg vet det er game over hvis jeg faller ned fra, avstår jeg vanligvis.

Vi visste at de forrige huseierne hadde lagt igjen en stige i låven. Rune løp og hentet den. Eller dem. Det var en stige i to deler. Som på et eller annet vis skulle settes sammen slik at det ble én lang stige. I cirka et kvarter sto to akademikere og prøvde å få den til å henge sammen, mens Weasley mjauet sårt og utålmodig åtte meter lenger oppe.

Vi måtte gi opp. «Hvordan er det med brannvesenet?» spurte jeg. «Driver de fortsatt og redder katter ned fra trær, eller sluttet de med sånt på åttitallet?»

Egentlig trengte jeg bare Runes velsignelse til å klatre. Klatring hadde vært planen min fra første stund. En halv stige hjalp meg opp den første delen. Friklatringen gikk også fint, helt til jeg var rett under Weasley, da ble det plutselig tett med greiner. Rune løp inn for å hente sag. Jeg klatret ned igjen. Opp på nytt med sag i hånda. Fjernet et par greiner.

HØYT: Katta satt cirka åtte meter oppi treet. Foto: Rune S. Alexandersen (MMS)

HØYT: Katten satt cirka åtte meter oppi treet. Foto: Rune S. Alexandersen

Endelig nådde jeg Weasley. Han lå der helt kul og begynte å male da jeg var i hodehøyde. Slikka litt på poten. Tok livet med ro. Helt til jeg prøvde å løfte ham ned, da tviholdt han i greina. Der og da innså jeg at jeg overhodet ikke hadde noen plan for hvordan jeg skulle få ham med ned.

Rune kom på den geniale løsningen: Cat in a bag! Selvfølgelig. Det er bare å google. Katter elsker poser, esker, kofferter og bager.

KATTA I SEKKEN: Weasley liker seg egentlig godt i bager.

KATTA I SEKKEN: Weasley liker seg egentlig godt i bager.

Nok en gang la Rune på sprang. Katten og jeg klamret oss fast i toppen av treet. Flere biler kjørte forbi. Postdama kom. Sånn går nå dagene på gården, tenkte hun sikkert.

Med bagen i enden av ei rive klatret Rune opp på den vaklende stigen. Jeg klatret litt ned og fikk hektet tåa i håndtaket på den. Svingte beinet over ei grein og grep bagen med hånda. Klatret opp igjen. Prøvde å ikke se ned. Heldigvis stengte greinene for mye av utsikten.

«Bag sier du?» sa pus og hoppet rett oppi. Gjemte seg til og med langt inni den, slik at jeg fikk tatt igjen glidelåsen.

Med reima rundt halsen og et av håndtakene rundt armen som sikring begynte jeg på nedstigningen. De tette greinene gjorde jobben ekstra vanskelig. Plutselig var en av dem mellom hodet mitt og reima. I basketaket som oppsto, klarte jeg å sette fast håret i greina.

MJAU! Her kikker Weasley ned på matfar som står i toppen (!) av stigen. Fra toppen av stigen og opp til katta var det over to rake-lengder. Foto: Rune S. Alexandersen (MMS)

MJAU! Her kikker Weasley ned på matfar som står i toppen (!) av stigen. Fra toppen av stigen og opp til katten var det over to rake-lengder. Foto: Rune S. Alexandersen

Det er faktisk ikke første gang jeg setter fast håret i noe idiotisk. Da jeg gikk på barneskolen, hadde søstera mi en pingvinleke – en mammapingvin med et lite barn. Det gikk an å dra ut det lille barnet (det var en tråd mellom den og mammaen), og når man slapp barnet, ble det dratt inn til mammaen samtidig som beina til mammaen snurret rundt og rundt. Kay-Arne satte pingvinleken i håret mitt og slapp barnet. Jeg hadde måne i flere måneder etterpå. En annen gang var jeg på gruppetime på SATS: bodypump. Under knebøyøvelsen la jeg ikke merke til at håret mitt for hvert bøy stadig viklet seg mer rundt vektstanga jeg hadde på nakken. Da musikken stoppet og alle la stengene ned, ble jeg stående med 17 kilo pynt i håret. Jeg måtte prikke hun foran på ryggen og få hjelp til å få den av.

DAGENS HELT: Gardskjerringa! Foto: Rune S. Alexandersen (MMS)

SISTE TRENDFRISYRE: Tutten er fortsatt heit, men i sommer skal den kombineres med kvist, kvae og kongler. Foto: Rune S. Alexandersen

Uansett, jeg satt med håret bom fast i ei grein åtte meter høyt oppe i et tre med en katt i en bag rundt halsen. Jeg var nå kommet til det stadiet der musklene dirret etter å ha lekt apekatt i en halvtime. Etter en liten scene akkompagnert av misfornøyde mjau fra en bag som dinglet fram og tilbake mellom greinene, kom jeg meg løs. Det er litt ironisk, for den siste uka har jeg snakket om at jeg har lyst til å klippe meg kort. Siden jeg er en foregangskvinne innenfor hårmoten, skal jeg legge ut bilder når det eventuelt skjer, slik at dere kan kopiere frisyren. Enn så lenge er det kvist, kvae og kongler som gjelder.

GARDSKJERRING: Les flere historier her!

LETTET: Det var godt å komme ned igjen for en skjelven matmor og en lett forskrekket pus. Foto: Rune S. Alexandersen (MMS)

LETTET: Det var godt å komme ned igjen for en skjelven matmor og en lett forskrekket pus. Foto: Rune S. Alexandersen

DEILIG SØVN: Etter ei natt og en formiddag i toppen av furua smakte det godt med litt velfortjent søvn. Foto: Elene Martinsen (MMS)

DEILIG SØVN: Etter ei natt og en formiddag i toppen av furua smakte det godt med litt velfortjent søvn. Foto: Elene Martinsen

2 Comments

  1. Camilla sier:

    Bra du fant katten 🙂 Søt katt var det også..

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: