Tid for å høste

KLART FOR HØSTING: Burgunderfargede epler er snart klare til å bli hentet ned fra treet. (Bildet er fra en solfylt dag i august.) Foto: Rune S. Alexandersen

KLART FOR HØSTING: Burgunderfargede epler er snart klare til å bli hentet ned fra treet. (Bildet er fra en solfylt dag i august.) Foto: Rune S. Alexandersen

Høsten er kommet hit til oss på Tekstgården i Vrådal i Telemark. Bladene på den vanligvis så klatrende og viltvoksende humleplanta utenfor vinduet har skiftet farge fra grønt til gult og brunt. Epletrærne bugner av moden frukt som glinser dyprødt med perler på. Fossen i Mærdalsåi noen hundre meter bortenfor huset dundrer nedover åssida på dag nummer fire på rad med heftig regn. Jorda er mettet etter det andre store regnskyllet på denne siden av sommeren. Men her er det langt fra flom. Vråvatnet, vårt evige blikkfang rett nedenfor huset, ligger nesten blikkstille. Bare regndråpene bryter vannskorpa og lager små ringer i vannet.

Og det er ringene i vannet vi lever av. I overført betydning. De ringene vi selv klarer å skape ved å levere godt arbeid til fornøyde oppdragsgivere og samarbeidspartnere, som igjen anbefaler oss videre. Munn-til-munn-metoden. Jungeltelegrafen. Ringene i vannet. Kall det hva du vil, men det er i hvert fall den strategien vi har tro på. Levere solid arbeid, bygge et godt rykte og spre ringene i vannet. Massiv markedsføring er ikke vår greie. For det første har vi ikke økonomiske muskler til å lage et PR-apparat rundt oss. Vårt salgsbudskap finner du foreløpig ikke på store reklameplakater, på TV eller bannere. Du finner det i stedet for eksempel i merknader i Word-dokumenter som ofte bare ett eller to mennesker har tilgang til å se. Det er der vi legger inn innsatsen. I oppdragene.

Da vi startet opp for fullt for seks måneder siden, hadde vi ingen garantier. Vi hadde sagt opp forholdsvis trygge jobber i media og forlagsbransjen, sagt farvel til daglig pendling med tog fra Sagdalen til Oslo, den daglige rutinen med å gå i flokk gjennom Nationaltheaterets jernbanestasjon, forbi de alltid like ivrige gatemusikantene utenfor inngangen, nedover Karl Johans gate, til venstre opp Universitetsgata før Spikersuppa tok oss, til høyre opp Kristian IVs gate forbi bedende tiggere og blandingen av kaffe- og gatekjøkkenlukter på hjørnet, avskjeden ved fotgjengerovergangen der Elene tok til venstre over veien til Sehesteds gate (der Gyldendal og Aschehoug holder til) og jeg fortsatte oppover Kristian IVs gate mot Grensen, Akersgata og hovedkontoret til Amedia.

• Les også: Nå har vi hoppet i det

TEKSTGÅRDEN: Slik så det ut en fin augustdag i sommer.

TEKSTGÅRDEN: Slik så det ut en fin augustdag i sommer.

Da vi hadde kjørt alle flyttelassene, feiret påske og så smått begynt å pakke ut, satt vi der, da. På første offisielle arbeidsdag i Tekstgården AS i begynnelsen av april. Uten noen garantier eller avtalte oppdrag på forhånd. Bare noen muntlige lovnader om jobber en eller annen gang. Men så ramlet de jaggu inn, en etter en, de oppdragene. Det var plutselig ikke så skummelt likevel, men mest artig! (Selv om det har vært perioder med litt for store arbeidsmengder på én gang.)

Nå har vi jobbet jevnt og trutt i snart et halvt år, bare avbrutt av noen uker sommerferie i august. Og ringene i vannet har blitt litt større. Vi har jobbet for seks forskjellige arbeidsgivere. Det passer oss bra. Vi retter oss (foreløpig) ikke mot et massemarked hvor vi skal selge produkter til eller skaffe oppdrag fra hundrevis eller tusenvis av kunder. Vi har vært så heldige å etablere kontakt med spennende oppdragsgivere i både Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug. Og vi har fått høre at folk anbefaler oss videre. Og ikke minst viktig: De samme folkene vil ha oss til å gjøre jobb nummer to og tre og fire for dem. Det baller på seg, som de sier.

• Les også: Det går bra med oss

RIPS: Elene plukket 15 liter rips i sommer. I tillegg ble det noen liter solbær fra egne busker. Tyttebær og blåbær fra egen tomt har det også blitt. Foto: Rune S. Alexandersen

RIPS: Elene plukket 15 liter rips i sommer. I tillegg ble det noen liter solbær fra egne busker. Tyttebær og blåbær fra egen tomt har det også blitt. Foto: Rune S. Alexandersen

Nå føler vi at vi begynner å høste av det vi har sådd i det første halvåret. Både i form av spennende arbeidsoppgaver, men også mer bokstavelig: Utenfor kjøkkenvinduet bugner epletrærne av snart plukkeklare frukter. Plommene er fortsatt for umodne og sure, men de kommer, de også. Elene har allerede plukket rips, solbær, tyttebær og blåbær til den store gullmedaljen, og vi har begge kost oss med markjordbær (tidligere i sommer), villbringebær og alskens gaver ut på rusleturer i nærområdet. Det hender rett som det er at vi ser bærplukkere på vår ferdselsåre på vestsida av Vråvatnet inn mot Vrådal sentrum. Sopp er det også her, men vi har styrt unna den røde og hvite i oppkjørselen.

Vi bor i et eldorado. Og vi føler oss privilegert. Nå kan vi begynne å høste, også av ringene i vannet.

Og du? Hvis du kjenner noen som trenger hjelp med teksten: Tips dem om oss, da vel!

OPPDRAG: Her ser du noe av det vi har jobbet med så langt.

KANDISERT EPLE: Elene smaker på karamellisert eple fra Tivoli i København under sommerens kombinerte ferietur og redaksjonsseminar. Foto: Rune S. Alexandersen

KANDISERT EPLE: Elene smaker på karamellisert eple fra Tivoli i København under sommerens kombinerte ferietur og redaksjonsseminar. Foto: Rune S. Alexandersen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: